Slik kan nettaviser med betalingsmodeller unngå lesertap

Aftenposten har liten grunn til å frykte tap av lesere når den største norske abonnementsavisen innfører en betalingsløsning på nettsiden i dag mandag 25. november, og innfører en rekke nye produkter.

Erfaringene fra de andre norske, og endel utenlandske aviser, viser at det er mulig å balansere mellom å nå så mange som mulig og samtidig ha saker på siden forbehold betalende lesere.

Aftenposten har studert dette nøye, og har med utgangspunkt i en relativt solid posisjon i Stor-Oslo, garantert valgt å gi brukerne såpass mange saker i uken at det ikke skader trafikken. Aftenposten er den første storavisen i Norge med en såkalt meter-modell som gir brukerne et visst antall saker i uken før det kreves abonnement eller betaling. Aftenposten har valgt åtte saker. New York Times er forbildet på denne modellen, og har fått mange gode tall fordi selskapet nå kan selge abonnement globalt. Det er en noe mer krevende øvelse på norsk.

Så lenge nok av nettforsiden er åpen, så går ikke netttrafikken ned og mobiltrafikken fortsetter å vokse. I dag kunne BTs adm.dir Andreas Torsheim legge fram brukertall som viser en bra høst for bt.no i en twittermelding etter at nettsiden innførte en såkalt freemium-modell.

BT har valgt omtrent samme løsning og samme miks av åpent og betalt innhold på fronten som Aftenbladet i mai, og som blant annet Drammens Tidende og Tønsberg Blad innførte for halvannet år siden. Ingen av disse har mistet digital posisjon, viser egne tall og tns-topplisten. Men Lars Helle i Aftenbladet varslet på konferansen Digital Winners for tre uker siden at de ville prøve seg opp mot 50 prosent betalingsinnhold, og kanskje er det en liten tendens til at det går litt ned for Aftenbladet med desktoptrafikken de siste ukene. Men det kan også være tilfeldige svingninger.

Og for VG+ og Dagbladet pluss, hvor enda mindre er betalt, så er det ikke noe begrensnings for å vokse digitalt mens det etablerer nye kjøpsløsninger som ihvertfall for VG gir et nytt produkt med inntekter å snakke om.

Derimot er det flere aviser som har innført langt «hardere» betalingsløsninger, med litt hardere landinger: Hallingdølen var tidlig ute og lukket alt, i likhet med Saltenposten, Kommunal Rapport og tidlig i år kom den første dagsavisen med Sandefjords blad.

Fedrelandsvennen  var den første store dagsavis som lukket omlag 70 prosent av forsiden for abonnenter for halvannnet år siden. Haugesunds avis fulgte etter med en lignende løsning før sommeren. Begge disse avisene har som ventet mistet endel av brukerne, anslagsvis 25-30 prosent. Og Sandefjords blad mistet omtrent 45 prosent med sin totale betalingsmodell. Det er også signaler på at det særlig er de yngre leserne som forsvinner, siden de i utgangspunktet har en færre andel abonnenter sammenlignet med høyere aldersgrupper. For mindre lokalaviser med en langt svakere digital posisjon har ikke konsekvensene vært så store, selv om også Hallingdølen har tapt omtrent det samme antall brukere.

Til gjengjeld ser det ut til at de mediehusene som lukker 70 prosent eller mer av forsiden også får bedre uttelling med å hindre frafall av abonnenter. Alle tre avisene har rapportert om en klar bedring av abonnementsutviklingen, selv om ingen har holdt på lenge nok til å få det bekreftet av offisielle abonnementstall.

For mediehusene som har låst mindre enn halvparten av forsiden for betalt innhold, så er det vanskeligere å registrere noen endringer i abonnementsutviklingen hittil.

Det er heller ikke rapport om større tap av annonsekroner. Det kan blant annet skyldes at mange nettaviser har et overskudd av sidevisninger, og at det er gjort en jobb med å beholde de annonsørene som gir mest penger i kassen. Mange annonser på nettaviser er bulk-levering som ikke alltid gir så store inntekter.

Så er det selvsagt mange andre forhold som spiller inn. Det er klare forskjeller mellom nettaviser på hvor godt man klarer å få leserne inn på betalt innhold.Her spiller flere forhold inn:

  • Konkurransesituasjon
  • Kvalitet på innhold og presentasjon
  • Teknologiske løsninger
  • Dialogen med brukerne inn.

Men det er en større diskusjon som får følge senere.

Dette er forhold som vil bli belyst i en seminarserie som Stup og Institutt for journalistikk arrangerer framover. Jeg skal holde seminarer i Bergen tirsdag 26. november, Stavanger 3. desember, Bodø 5. desember og et større dypdykk i Oslo 21. januar. Det er også mulig det blir flere seminarer i andre byer hvis det er interesse for det. 

Her er påmelding til seminarene: 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>