Månedlige arkiver: januar 2014

45 mediebedrifter fikk siste nytt om erfaringene med betalt digitalt innhold

21. januar var over 115 deltakere fra 45 mediebedrifter og medieorganisasjoner samlet i VG-auditoriet for å presentert erfaringene med betalt digitalt innhold i Norge. Seminaret var arrangert av medienes Stup-ordning, Institutt for journalistikk og Mediebedriftenes landsforening.

Det er stup-ordningen som har arrangert og betalt for de seminarene jeg har holdt i Oslo, Bergen, Stavanger og Bodø, og som også kommer i Molde onsdag 29. januar.

Her er presentasjonen jeg holdt på seminaret.

<iframe src=»http://www.slideshare.net/geirbore/slideshelf» width=»615px» height=»470px» frameborder=»0″ marginwidth=»0″ marginheight=»0″ scrolling=»no» style=»border:none;» allowfullscreen webkitallowfullscreen mozallowfullscreen></iframe>

 

Det ble et godt seminar i beste norske dele-ånd hvor mange mediebedrifter delte sine erfaringer.

Analysesjef Ragnhild Olsen fortalte om Amedia sine erfaringer med seks aviser som har betalingsløsninger, inkludert min tidligere avis Drammens Tidende hvor vi startet juni 2012 uka etter at Tønsberg blad startet den tilsvarende pluss-modellen. Det er allerede blitt lenge siden. De seks avisene har omtrent 30000 innloggede brukere i måneden fra en abonnentsgruppe på 150000 i de seks avisene.

Aftenpostens analysesjef Kristina Stamnes delte Aftenpostens ferske erfaringer fra de som den første store avisen startet med metermodellen for under to måneder siden.

Avisen har til nå fått omlag 90000 registrerte digitale brukere, og omtrent halvparten er innlogget daglig. Det er litt mer enn forventet da de startet opp.

Avisen hadde lært mye av andres erfaringer, fra betalingsløsningen som Fædrelandsvennen utviklet for Schibsted til metermodellen til New York Times, analysedelen til Financial Times, Helsinki Sanomat sin metermodellen, søsteravisen Svenska Dagbladet og Hamburger Abendblatt. Sistnevnte innførte blant annet begrepet fuck you-perioden om den første tunge tre månedene hvor mange ikke-abonnenter var kritiske til en betalingsløsning, men så gikk det bedre og det kom en ketsjup-effekt. Men i Norge møtte Aftenposten lite kritikk, mest sannsynlig fordi mange andre aviser har gått foran.

Espen Olsen Langfeldt presenterte VG.no sine erfaringer med det digitale abonnementet VG+. Det er en av de få rendyrkede digitale betalingsavisene, og har stødig bygd seg opp mange abonnenter de siste årene. Det siste året har de fått flere rene digitale abonnenter enn mange mellomstore norske aviser som Drammens Tidende og Fædrelandsvennen, men så er da prisen også en fjerdedel.

 

 

Betalt digitalt – BT går litt på vannet

Bergens Tidende melder at avisen har klart å kombinere en foreløpig stopp i opplagsfallet med en digitalvekst etter innføring av betalingsløsningen i oktober.

Det er interessant fordi det til nå har vært et valg når man har valgt å innføre betalingsløsninger på innholdet. mellom å miste avislesere eller å miste digitale brukere. BT kan være den første avisen som klarer å kombinere begge målene. Og det er litt som å gå på vannet i medielandskapet, selv om det er vanskelig å trekke en konklusjon etter tre måneder og en hektisk salgsinnsats.

For dette har vært resultatet til nå:

  • Enten så lukker man hele eller mesteparten av nettsiden. Resultatet kan føre til at opplagsfallet stopper opp, men til gjengjeld så mister man digitale brukere. Fædrelandsvennen og Haugesunds avis er de to største avisene som har lukket omlag totredjedeler av innholdet med en betalingsløsning som gjør at abonnenter og andre betalende får tilgang. Dette har redusert antall daglige brukere med omlag en tredel. Sandefjords blad er den eneste dagsavisen som har krevd betaling for alt innholdet. Avisen tapte omlag 45 prosent av antall daglige brukere etter oppstarten for et år siden. Jeg har ikke sett tall for opplagsutviklingen. Hallingdølen og Saltenposten er to tredagersaviser som har gjort det samme, og med omlag det samme fallet i antall daglige brukere. Hallingdølen har reist verdens rund som pioneravis på området, med sitt fine ordspill på konseptet Ål incusive (siden de har redaksjonen i Ål.

 

  •  Flere aviser har klart å beholde sin digitale posisjon etter innføring av betalt digitalt innhold, men uten å stoppe opplagsfallet. Drammens Tidende, Tønsberg Blad er to større lokalaviser og Glåmdølen en litt mindre lokalavis fra 2012. Regionsavisene Stavanger Aftenblad kom på i mai. Felles for disse er at opplagsfallet har fortsatt, selv om Aftenbladet i høst meldte om en forbedring.

 

  • Bildet ser ikke helt ulikt ut i andre land, selv om det er få som er så åpne om tallene som norske medier.

Derfor er det interessant hvis BT nå klarer å beholde digitalvekst med en stans i opplagsfallet. Det skyldes heller ikke billigsalg, fordi det er ikke inkludert oppstartsabonnentene som i praksis fikk det gratis en periode sent i høst.

Jeg har ikke sett BTs egne analyser, men det kan være flere grunner til at avisen har nådd målet etter den første oppstatsperioden:

  • Ekstra salgsinnsats i kjølvannet av en stor oppstartskampanje.
  • Bygge på erfaringene fra de andre Scibsted-avisene. Fædrelandsvennen var blant de første, og har lært mye av hvordan de ulike komponentene skal settes sammen både med teknologi, markedsføring og dialog med leserne. Schibsted har en av de bedre betalingsløsningene SPid, og har fått en bra pakke for å følge opp abonnentene.
  • Innholdet er selvsagt helt grunnleggende. BT kan ha et mer profilert og kjent innhold som er attraktivt for lesere utenfor det vanlige nedslagsfeltet. Avisen har mer tydelige stemmer og er mer priset for innholdet enn både Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.

Hvis BTs opplagseffekt holder seg, så vil det være en stor motivasjon for de som prøver ut betalingssløsninger, også utenfor det norske mediemarkedet. Erfaringene til nå har vært såpass blandet i alle marked at et norsk «case» som forener digitalvekst og opplagseffekt vil vekke oppsikt.

Det blir også interessant når opplagstallene for 2013 kommer om en måned å se hvordan langstidseffekten av Fædrelandsvennens betalingsinnføring våren 2012 slår ut på det første helåret med opplag.

Mer om de norske og internasjonale erfaringene med betalt digitalt innhold på et eget seminar  21. januar i Oslo. Arrangeres av Stup-ordningen, som administreres av mediebedriftenes landsforening og Norsk journalistlag. Jeg har  vært engasjert av Institutt for journalistikk i høst for å arrangere slike kurs.

69 påmelde hittil, så det er fremdeles noen plasser igjen i VG-auditoriet.

Leserdialog – gode erfaringer fra lokalavisene

Aftenposten vil besøke 250 husstander for å komme i dialog med leserne, og det er et fornuftig grep fordi dialog med leserne blir mer og mer avgjørende. Selv om avisen har hauger av fokusgrupper og leserpaneler og spørreundersøkelser, så er det alltid bra å komme ut og snakke ordentlig med engasjerte lesere.

Dette er gjort av flere lokale mediehus tidligere, men god suksess. Avisa Nordland har fått internasjonale priser i unge lesere-konkurranser for sin dialog med lesere fra 20 til 40 år det siste året. Konklusjonen til Avisa Nordland var at det viktigste for å ha et godt forhold til sine unge lesere er nettopp å ha en aktiv dialog med dem. Det er viktigere enn mye annet som også man kan tenke seg er viktig for å tiltrekke seg unge lesere.

Jeg var med på et tilsvarende løp med Drammens Tidende våren 2012, da besøkte vi 70 husstander i de fire store kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier. Da var det mer generelt mot alle avisleserne, og ikke bare de unge. Dette var en del av vår satsing på dialog med leserne, fordi det er viktig å snakke direkte med dem i tillegg til de som nås digitalt på direkte kanaler og sosiale medier.

Her er en bloggpost som oppsummerer erfaringene med dialog fra over ett år tilbake i den daværende redaktørbloggen i DT

Opplands arbeiderblad har også et bra prosjekt hvor redaktøren og andre ansatte ringer abonnenter som har sagt opp for å få innspill, skriver Journalisten.

 

 

Trafikkmaskinen du ikke vil miste, høy kvalitet på betalt digitalt, og andre interessante digitale bidrag i uke 1

Her er en interessant grafikk som viser hvor viktig en enkeltmedarbeider kan være for driften av et nettsted. Amerikanske mediesuksessen Gawker lever bra på å finne annet innhold og spre det på sosiale medier gjennom å velge riktige saker og presentere dem riktig. Neetzan Zimmerman heter den store helten her, og nå slutter han og dermed forsvinner 10-15 millioner sidevisninger per dag. Her er arbeidsmåten presentert av Wall street journal.

Selv om utslagene er ekstreme i dette tilfellet, så bekrefter dette verdien av god frontredigering. De som er interessert i dette temaet kan melde seg på frontsjefkurset jeg arrangerer for Institutt for journalistikk i mars.

Betalt digitalt innhold krever mer kvalitet

Leserne vil i større grad ha kvalitetsjournalistikk når det betales for nettnyheter enn åpne nyheter, er den litt tabloide oppsummeringen i Klassekampen av erfaringene til Bergens Tidende. Avisen startet med betalt digitalt innhold i oktober, og adm. dir Andreas Torsheim sier at leserne vil betale for mange dype saker. Det viser mest-lest listene for det betalte innholdet.

Dette er i tråd med erfaringene fra endel andre medier, og er strengt tatt ikke veldig merkelig siden det i stor grad er allerede betalende papirabonnenter som har skaffet seg digital tilgang til innholdet som det kreves betaling for.

Det blir også mer om erfaringene fra betalt innhold i norske og utenlandske medier på seminaret som jeg er med å arrangere for Stup, Institutt for journalistikk og Mediebedriftenes Landsforening 21. januar. Påmelding her.

NYtimes presenterer sine beste digitalreportasjer fra året som gikk.

Når vi først snakker kvalitet på betalt digitalt innhold, så er denne oversikten over 20 digitale reportasjer i NYTimes imponerende. Mer enn konkurrentene tilsammen, sier noen kommentarer på twitter.  

 

Sosiale medier: Face taper ansikt hos de unge

Denne har nok flere fått med seg, men her er lenken til studien som viser at Facebook mister posisjonen hos de unge brukerne. Nå er det mange som sliter med å nå de unge, men det stemmer bra med tenåringserfaringene i eget hus. Idrettslaget som posterer på facebook lykkes bedre med å nå fedrene enn idrettsungdommene fordi de ikke er så ofte på FB.

 

Reklame forkledd som reportasje

The Guardian skriver om utvikling av native advertising, som er det engelske begrepet på reklame som skal se ut som redaksjonelt innhold. Dette finnes på de fleste nettsteder, forskjellen er hvor tydelig det er markert at det er annonser gjennom stikkord og fonter/farger som skiller seg fra det andre innholdet. Her er praksis svært ulikt hos ulike medier i ulike land. I Norge er det et krav i Vær Varsom-plakaten og tekstreklameplakaten at det skal skille seg ut, og det er utledet av dette at det skal være merket som annonse, og skille seg med font og design. Grensene er nok litt variable.

Men det er verd å merke seg at på den andre siden av kjølen har Schibstedt lansert mobilnyhetsstedet Omni.se, som tjener penger på slik redaksjonelt utseende reklame som ikke er merket med annonser. Nettstedet vant priser omtrent før det var lansert, men ville altså gått på en smell i norske Pressens faglige utvalg hvis noen hadde klaget dem inn her.

Hvorfor nyheter er den beste måten å treffe annonsemarkedet på

Mens annonsørene løper etter nye markedsføringsformer, så viser denne artikkelen hvorfor nyheter fortsetter å være en så god arene å annonsere på. Ad-age skribenten anbefaler annonsørene å bruke mer penger på digitale nyheter.

Digital kompetanse for journalister: Ti innspill for å starte året bra.

Journalism .co.uk har laget en interessant liste med råd for å fornye og rydde opp i den digitale kunnskapen.

 

Digi-trender: PC holder stand.

Hvor Ipad og andre tablets ikke kommer til å overta for PC med det første, selv om det selges utrolig mange av dem.

 McKinsey har laget sin oversikt over ti it-trender for tiåret som kommer. Årsskifter er full av slike, men disse folka har jo litt oversikt så det er greit å kikke på hvis man har tid til det.