Månedlige arkiver: november 2013

Slik kan nettaviser med betalingsmodeller unngå lesertap

Aftenposten har liten grunn til å frykte tap av lesere når den største norske abonnementsavisen innfører en betalingsløsning på nettsiden i dag mandag 25. november, og innfører en rekke nye produkter.

Erfaringene fra de andre norske, og endel utenlandske aviser, viser at det er mulig å balansere mellom å nå så mange som mulig og samtidig ha saker på siden forbehold betalende lesere.

Aftenposten har studert dette nøye, og har med utgangspunkt i en relativt solid posisjon i Stor-Oslo, garantert valgt å gi brukerne såpass mange saker i uken at det ikke skader trafikken. Aftenposten er den første storavisen i Norge med en såkalt meter-modell som gir brukerne et visst antall saker i uken før det kreves abonnement eller betaling. Aftenposten har valgt åtte saker. New York Times er forbildet på denne modellen, og har fått mange gode tall fordi selskapet nå kan selge abonnement globalt. Det er en noe mer krevende øvelse på norsk.

Så lenge nok av nettforsiden er åpen, så går ikke netttrafikken ned og mobiltrafikken fortsetter å vokse. I dag kunne BTs adm.dir Andreas Torsheim legge fram brukertall som viser en bra høst for bt.no i en twittermelding etter at nettsiden innførte en såkalt freemium-modell.

BT har valgt omtrent samme løsning og samme miks av åpent og betalt innhold på fronten som Aftenbladet i mai, og som blant annet Drammens Tidende og Tønsberg Blad innførte for halvannet år siden. Ingen av disse har mistet digital posisjon, viser egne tall og tns-topplisten. Men Lars Helle i Aftenbladet varslet på konferansen Digital Winners for tre uker siden at de ville prøve seg opp mot 50 prosent betalingsinnhold, og kanskje er det en liten tendens til at det går litt ned for Aftenbladet med desktoptrafikken de siste ukene. Men det kan også være tilfeldige svingninger.

Og for VG+ og Dagbladet pluss, hvor enda mindre er betalt, så er det ikke noe begrensnings for å vokse digitalt mens det etablerer nye kjøpsløsninger som ihvertfall for VG gir et nytt produkt med inntekter å snakke om.

Derimot er det flere aviser som har innført langt «hardere» betalingsløsninger, med litt hardere landinger: Hallingdølen var tidlig ute og lukket alt, i likhet med Saltenposten, Kommunal Rapport og tidlig i år kom den første dagsavisen med Sandefjords blad.

Fedrelandsvennen  var den første store dagsavis som lukket omlag 70 prosent av forsiden for abonnenter for halvannnet år siden. Haugesunds avis fulgte etter med en lignende løsning før sommeren. Begge disse avisene har som ventet mistet endel av brukerne, anslagsvis 25-30 prosent. Og Sandefjords blad mistet omtrent 45 prosent med sin totale betalingsmodell. Det er også signaler på at det særlig er de yngre leserne som forsvinner, siden de i utgangspunktet har en færre andel abonnenter sammenlignet med høyere aldersgrupper. For mindre lokalaviser med en langt svakere digital posisjon har ikke konsekvensene vært så store, selv om også Hallingdølen har tapt omtrent det samme antall brukere.

Til gjengjeld ser det ut til at de mediehusene som lukker 70 prosent eller mer av forsiden også får bedre uttelling med å hindre frafall av abonnenter. Alle tre avisene har rapportert om en klar bedring av abonnementsutviklingen, selv om ingen har holdt på lenge nok til å få det bekreftet av offisielle abonnementstall.

For mediehusene som har låst mindre enn halvparten av forsiden for betalt innhold, så er det vanskeligere å registrere noen endringer i abonnementsutviklingen hittil.

Det er heller ikke rapport om større tap av annonsekroner. Det kan blant annet skyldes at mange nettaviser har et overskudd av sidevisninger, og at det er gjort en jobb med å beholde de annonsørene som gir mest penger i kassen. Mange annonser på nettaviser er bulk-levering som ikke alltid gir så store inntekter.

Så er det selvsagt mange andre forhold som spiller inn. Det er klare forskjeller mellom nettaviser på hvor godt man klarer å få leserne inn på betalt innhold.Her spiller flere forhold inn:

  • Konkurransesituasjon
  • Kvalitet på innhold og presentasjon
  • Teknologiske løsninger
  • Dialogen med brukerne inn.

Men det er en større diskusjon som får følge senere.

Dette er forhold som vil bli belyst i en seminarserie som Stup og Institutt for journalistikk arrangerer framover. Jeg skal holde seminarer i Bergen tirsdag 26. november, Stavanger 3. desember, Bodø 5. desember og et større dypdykk i Oslo 21. januar. Det er også mulig det blir flere seminarer i andre byer hvis det er interesse for det. 

Her er påmelding til seminarene: 

 

 

 

 

 

Her er de fem norske nominerte til nordisk datajournalistikkpris

Prisen for beste datajournalistikk i Norden deles ut neste uke i forbindelse med en større konferanse om emnet i Stockholm i slutten av neste uke.

Fem norske mediehus er blant de 12 nominerte, ifølge denne bloggen av svenske Ulrika Hedman, som tar doktorgrad på medier og vel sitter i juryen.

I klassen for undersøkende datadrevet journalistikk er

I klassen for digital historiefortelling var det tre norske bidrag

  • Bergens Tidende er nominert for historien om Janne, den sterke historien som beveget så utrolig mange, og som også var spennende presentert.
  • Sunnmørsposten for  Rush i Ålesund, hvor avisen har gjort en digital versjon av den gamle klassikeren med å sjekke hvilke framkomstmidler som er raskest i rushtiden.
  • Trønder-Avisa er nominert med et for meg ukjent bidrag: Felttoget, som går gjennom et stykke krigshistorie gjennom nye digitale grep.

Det var også en klasse for datadrevne applikasjoner, uten norske bidrag i finalen.

Når de nominerte ble plukket ut fra 25 bidrag, så er kanskje ikke konkurransen den aller tøffeste. Men flere av disse bidragene vil uansett være høyt på listen til alle som tenker seg godt om, selv om det kanskje er noen sterke kandidater som gjerne kunne vært med. Men det er en annen diskusjon, som heller får komme senere.

 

 

Adresseavisen og Polaris starter med betalt digitalt innhold og Schibsteds betalingsløsning

Adresseavisen og Polaris-konsernet går over til Schibsteds betalingsløsning SPiD, og Adresseavisen lanserer snart et digitalt søndagsmagasin, slik Journalisten.no har skrevet i to saker i dag.

Det blir først gratis mot registrering, og så vil det kreve abonnement eller betaling når Spid blir innført. Adressa har ikke sagt hvilke flere betalingsløsninger som eventuelt vil komme, men siden hele Polaris-gruppen skal inn på Spid-løsningen så er nok dette bare en begynnelse.

Dermed er enda en av landets største aviser, og den siste store regionsavisen og det siste store konsernet, i ferd med å innføre betalt innhold på nett. Av de største avisene er det da bare Dagens Næringsliv som ikke har lansert betalt digitalt innhold, og men det er ikke sikkert det er så lenge til det blir innført der heller.

SPiD-sjef Dag Wigum sa på konferansen Digital Winners sist torsdag at Schibsted ville rulle ut SPiD-løsningen i hele konsernet før andre aktører eventuelt kan kjøpe produktet. Til Journalisten i dag sier han at Adressa og Polaris er delvis inne i familien, en presis beskrivelse med tanke på de tette båndene og mer eller mindre direkte forbindelsene.

SPiD er en nøkkel i Schibsteds satsing på betalt digitalt innhold. Først og fremst er det en felles identifiserings- og betalingsløsning for alle Schibsteds produkter i Norge og Sverige, som sikrer at brukerne har en innlogging til alle produktene. Det er enkelt for forbrukerne, men først og fremst er det en god betalingsløsning for Schibsted og en solid kundebase å kunne tilby bedre produkter på. Målet er å være like enkel å bruke som Amazon og Itunes, de to store forbildene. Når kredittkortet allerede er registrert, så fullfører over 95 prosent av brukerne til SPiD en betaling etter at transaksjonen har startet. Det er langt mer enn andre løsninger Wigum fortalte på Digital Winners at de allerede hadde 2,3 millioner registrerte brukere, og at over en halv million har registrert seg på betalingsløsningen.

Her er for øvrig foredraget til Wigum. 

Amedia fortalte også på seminaret at de jobber hardt for å komme opp med sin egen betalings- og identifiseringsløsning. Selv om Amedia har flere betalingsløsninger ute i avisene, så har det nylig sammenslåtte konsernet ikke rukket å lage en tilsvarende løsning ennå. Det er også en svært krevende jobb å få det til å fungere mot eksisterende abonnementsregistre.

Spennende uker for Fremtiden

Ukene framover vil kunne avgjøre mye for et av de dristige avisprosjektene den siste tiden:  Dagsavisens satsing med en lokal sonet utgave i Drammen under navnet Fremtiden.

Fremtiden var navnet på den gamle A-presseavisen i byen som gikk inn for et dusin år siden, og som gjenoppstod siste helgen i august. 

Til nå har den lokale utgaven, som har 4-8 sider lokalt stoff fra Drammensområdet, fått 2700 abonnenter oppgir Dagsavisen til Journalisten.no. 2000 av dem er nye fra oppstarten i september. Det er nok stor grunn til å tro at dette i stor grad er prøveabonnenter i åtte uker, selv om det ikke står i Journalisten sin sak.  Mange av disse fornyes i disse uker. Resultatet av denne fornyelsesperioden vil være et svært sterkt signal på hvordan utviklingen blir for avisen.

Styret til Dagsavisen vedtok for et par uker siden å forlenge satsingen, og varsler en ekstra ansatt. Det vitner om en vilje til å satse, men samtidig regner jeg med det var avgjørende å sende et signal om at man satser videre nå som den viktige prøveperioden for mange går mot slutten. Avisen søker også etter en ny leder for for den lokale utgaven siden redaktør Lars West Johnsen forsvinner inn til Dagsavisen igjen.

Hvor mange som går over fra et sterkt rabattert tomånederstilbud og over på lengre abonnement vil være avgjørende for sjansen til å lykkes. Vanlig fornyelsesrate vil ligge på 10-30 prosent på slike kampanjer. Noen av de 2700 er selvsagt på lengre abonnement allerede. Men hvis det for eksempel er 2000 prøveabonnement, så fortsetter alt fra 200-600 av disse så sant det ikke er en usedvanlig høy fornyelsesrate. 

Fornyelsen kan gå begge veier. Dagsavisen har på den ene siden en fordel i at det er mange som setter pris på aviskonkurranse, at mange i byen syns det er stas at det satses på en lokal utgave og at det er mange som har savnet Fremtiden. Kanskje kan kombinasjonen av noe lokalt stoff og en vanlig riksavis lokke over noen av de 16-17 prosentene som abonnerer på Aftenposten i Drammen. 

Samtidig er det nok en utfordring for Fremtiden at bare en begrenset del av avisen er lokalt innhold, og det er ikke sikkert alle prøveabonnentene har fått med seg et så viktig premiss. Det er nok også krevende å leve opp mot forventningene mange har til aviskonkurransen, og å konkurrere med Drammens Tidende som har det mangedobbelte av sider, journalister og kontakter.

Økonomisk sett er Dagsavisens utfordring at den ikke har rygg til å bære store underskudd på prosjektet over lang tid.  Inntektene så langt kan knapt ha dekket trykk og distribusjon og telefonsalg. Avisen har satset på et par-tre fulldistribusjoner for å få ut avisen, og det jeg vil tro det meste av inntektene fra prøveabonnentene har gått med på å dekke utgiftene til dette. Inntektene fra hvert prøveabonnement tilsvarer omtrent trykk og distribusjonskostnadene.

Legg til  anslagsvis 200000 i månedlige utgifter i lønns- og driftskostnader, så er dette et betydelig løft for Dagsavisen og eierne Mentor Medier. Noe løssalgsinntekter hjelper sikkert på, men det koster å satse slik. Andre og større mediehus har økonomi til å gi slike prosjekter en sjansen til å bygge seg opp over tid, det er ikke sikkert Dagsavisen kan bære et underskudd veldig lenge. 

Dagsavisen har selv antydet at den trenger minst et par tusen faste abonnenter for å klare seg, et realistisk regnestykke. Det er nok et stykke igjen dit så sant ikke fornyelsen de neste ukene går over det man kan forvente i slike kampanjeperioder. 

Prøveabonnentene kan kanskje også gi noe effekt i opplagsberegningen og i utdelingen av pressestøtte, men det er så store rabatter at jeg er usikker på om det teller fullt ut. Her kommer det nye regler som gjør at man får godkjent mer rabattert opplag fra neste år. Det er også snakk om et tak på pressestøtten som kan utfordre Dagsavisen uansett og spesielt i forhold til effekten av dette produktet. 

For Dagsavisen blir ukene som kommer dobbelt spennende. Dagsavisen Fremtidens nye lesere skal bestemme seg for om abonnementet skal forlenges eller ikke. Og på Stortinget skal finanskomiteen avgjøre den nye regjeringens forslag til kutt i pressestøtten.

PS: Som tidligere ansvarlig redaktør av Drammens Tidende og tidligere nyhetsredaktør av Dagsavisen er jeg selvsagt en venn av begge avisene. Flere av tallene jeg opererer med her er anslag, og det er ikke gitt at det stemmer helt. Men jeg tror det gir en pekepinn på hvordan dette prosjektet ligger an.