Kategoriarkiv: Ukategorisert

Adresseavisen og Polaris starter med betalt digitalt innhold og Schibsteds betalingsløsning

Adresseavisen og Polaris-konsernet går over til Schibsteds betalingsløsning SPiD, og Adresseavisen lanserer snart et digitalt søndagsmagasin, slik Journalisten.no har skrevet i to saker i dag.

Det blir først gratis mot registrering, og så vil det kreve abonnement eller betaling når Spid blir innført. Adressa har ikke sagt hvilke flere betalingsløsninger som eventuelt vil komme, men siden hele Polaris-gruppen skal inn på Spid-løsningen så er nok dette bare en begynnelse.

Dermed er enda en av landets største aviser, og den siste store regionsavisen og det siste store konsernet, i ferd med å innføre betalt innhold på nett. Av de største avisene er det da bare Dagens Næringsliv som ikke har lansert betalt digitalt innhold, og men det er ikke sikkert det er så lenge til det blir innført der heller.

SPiD-sjef Dag Wigum sa på konferansen Digital Winners sist torsdag at Schibsted ville rulle ut SPiD-løsningen i hele konsernet før andre aktører eventuelt kan kjøpe produktet. Til Journalisten i dag sier han at Adressa og Polaris er delvis inne i familien, en presis beskrivelse med tanke på de tette båndene og mer eller mindre direkte forbindelsene.

SPiD er en nøkkel i Schibsteds satsing på betalt digitalt innhold. Først og fremst er det en felles identifiserings- og betalingsløsning for alle Schibsteds produkter i Norge og Sverige, som sikrer at brukerne har en innlogging til alle produktene. Det er enkelt for forbrukerne, men først og fremst er det en god betalingsløsning for Schibsted og en solid kundebase å kunne tilby bedre produkter på. Målet er å være like enkel å bruke som Amazon og Itunes, de to store forbildene. Når kredittkortet allerede er registrert, så fullfører over 95 prosent av brukerne til SPiD en betaling etter at transaksjonen har startet. Det er langt mer enn andre løsninger Wigum fortalte på Digital Winners at de allerede hadde 2,3 millioner registrerte brukere, og at over en halv million har registrert seg på betalingsløsningen.

Her er for øvrig foredraget til Wigum. 

Amedia fortalte også på seminaret at de jobber hardt for å komme opp med sin egen betalings- og identifiseringsløsning. Selv om Amedia har flere betalingsløsninger ute i avisene, så har det nylig sammenslåtte konsernet ikke rukket å lage en tilsvarende løsning ennå. Det er også en svært krevende jobb å få det til å fungere mot eksisterende abonnementsregistre.

Spennende uker for Fremtiden

Ukene framover vil kunne avgjøre mye for et av de dristige avisprosjektene den siste tiden:  Dagsavisens satsing med en lokal sonet utgave i Drammen under navnet Fremtiden.

Fremtiden var navnet på den gamle A-presseavisen i byen som gikk inn for et dusin år siden, og som gjenoppstod siste helgen i august. 

Til nå har den lokale utgaven, som har 4-8 sider lokalt stoff fra Drammensområdet, fått 2700 abonnenter oppgir Dagsavisen til Journalisten.no. 2000 av dem er nye fra oppstarten i september. Det er nok stor grunn til å tro at dette i stor grad er prøveabonnenter i åtte uker, selv om det ikke står i Journalisten sin sak.  Mange av disse fornyes i disse uker. Resultatet av denne fornyelsesperioden vil være et svært sterkt signal på hvordan utviklingen blir for avisen.

Styret til Dagsavisen vedtok for et par uker siden å forlenge satsingen, og varsler en ekstra ansatt. Det vitner om en vilje til å satse, men samtidig regner jeg med det var avgjørende å sende et signal om at man satser videre nå som den viktige prøveperioden for mange går mot slutten. Avisen søker også etter en ny leder for for den lokale utgaven siden redaktør Lars West Johnsen forsvinner inn til Dagsavisen igjen.

Hvor mange som går over fra et sterkt rabattert tomånederstilbud og over på lengre abonnement vil være avgjørende for sjansen til å lykkes. Vanlig fornyelsesrate vil ligge på 10-30 prosent på slike kampanjer. Noen av de 2700 er selvsagt på lengre abonnement allerede. Men hvis det for eksempel er 2000 prøveabonnement, så fortsetter alt fra 200-600 av disse så sant det ikke er en usedvanlig høy fornyelsesrate. 

Fornyelsen kan gå begge veier. Dagsavisen har på den ene siden en fordel i at det er mange som setter pris på aviskonkurranse, at mange i byen syns det er stas at det satses på en lokal utgave og at det er mange som har savnet Fremtiden. Kanskje kan kombinasjonen av noe lokalt stoff og en vanlig riksavis lokke over noen av de 16-17 prosentene som abonnerer på Aftenposten i Drammen. 

Samtidig er det nok en utfordring for Fremtiden at bare en begrenset del av avisen er lokalt innhold, og det er ikke sikkert alle prøveabonnentene har fått med seg et så viktig premiss. Det er nok også krevende å leve opp mot forventningene mange har til aviskonkurransen, og å konkurrere med Drammens Tidende som har det mangedobbelte av sider, journalister og kontakter.

Økonomisk sett er Dagsavisens utfordring at den ikke har rygg til å bære store underskudd på prosjektet over lang tid.  Inntektene så langt kan knapt ha dekket trykk og distribusjon og telefonsalg. Avisen har satset på et par-tre fulldistribusjoner for å få ut avisen, og det jeg vil tro det meste av inntektene fra prøveabonnentene har gått med på å dekke utgiftene til dette. Inntektene fra hvert prøveabonnement tilsvarer omtrent trykk og distribusjonskostnadene.

Legg til  anslagsvis 200000 i månedlige utgifter i lønns- og driftskostnader, så er dette et betydelig løft for Dagsavisen og eierne Mentor Medier. Noe løssalgsinntekter hjelper sikkert på, men det koster å satse slik. Andre og større mediehus har økonomi til å gi slike prosjekter en sjansen til å bygge seg opp over tid, det er ikke sikkert Dagsavisen kan bære et underskudd veldig lenge. 

Dagsavisen har selv antydet at den trenger minst et par tusen faste abonnenter for å klare seg, et realistisk regnestykke. Det er nok et stykke igjen dit så sant ikke fornyelsen de neste ukene går over det man kan forvente i slike kampanjeperioder. 

Prøveabonnentene kan kanskje også gi noe effekt i opplagsberegningen og i utdelingen av pressestøtte, men det er så store rabatter at jeg er usikker på om det teller fullt ut. Her kommer det nye regler som gjør at man får godkjent mer rabattert opplag fra neste år. Det er også snakk om et tak på pressestøtten som kan utfordre Dagsavisen uansett og spesielt i forhold til effekten av dette produktet. 

For Dagsavisen blir ukene som kommer dobbelt spennende. Dagsavisen Fremtidens nye lesere skal bestemme seg for om abonnementet skal forlenges eller ikke. Og på Stortinget skal finanskomiteen avgjøre den nye regjeringens forslag til kutt i pressestøtten.

PS: Som tidligere ansvarlig redaktør av Drammens Tidende og tidligere nyhetsredaktør av Dagsavisen er jeg selvsagt en venn av begge avisene. Flere av tallene jeg opererer med her er anslag, og det er ikke gitt at det stemmer helt. Men jeg tror det gir en pekepinn på hvordan dette prosjektet ligger an. 

 

Enda en dagsavis blir tredagersavis – og flere kan følge

Fredag meldte Rogalands Avis at den nummer 2 avisen i Stavanger går fra å være en dagsavis til å bli en tredagers avis. Dermed har enda en dagsavis gått over til å komme annenhver dag. Et titalls aviser er kandidater til å følge etter i årene som kommer.

Dette er dessverre en naturlig forlengelse for min ungdoms frilansavis da jeg gikk på gymnaset, et nytt skritt på veien etter mange år med røde tall. Avisen ble overdratt av Apressen til de ansatte for to år siden.

Rogalands avis er en av de få dagsavisene som er nummer 2-avisene i Norge, det er ellers bare i Oslo, Bergen, Tromsø og Grenland at det er to dagsaviser hvis man ikke regner med de 4-6 sidene med stoff fra Drammen i Dagsavisen Fremtiden som startet i høst.

I fjor gjorde Østlandets blad en tilsvarende omlegging, kombinert med en stor innholds- og designendring. Det medførte et av de største opplagsfallene i norsk avishistorie. ØB innførte også en betalingsløsning på nettsiden, som den i år gikk bort fra. Erfaringene fra ØB har neppe gjort en slik overgang så veldig fristende, men det er vanskelig å vite hvor mye av opplagsfallet som skyldes omlegging til tredagers avis og hvor mye som skyldes en ganske radikal omlegging av innholdet etter råd fra et svært prisbelønt spansk avisutviklingsbyrå.

Brønnøysund avis gjorde en lignende overgang i 2011 fra fem til tre utgivelser, uten at det slo ut negativt på opplagsutviklingen. Det er en langt mindre avis enn både ØB og RA.

Samme år var det en heftig diskusjon i Telen i Notodden om å gå fra dagsavis til tre utgivelser, men en stor kampanje fra lokalsamfunnet sørget for at planene ble skrinlagt.

Spørsmålet er om det kommer flere i årene som følger. Det er dyrere å drive dagsavis enn tredagersavis, og det er tungt mange steder å fylle avisene med nok innhold til en avis hver dag. Ikke alle lokalsamfunn har annonsemarked stort nok til å bære en dagsavis. Kostnadene til trykk, distribusjon og lønn kan skaleres ned med en tredagersavis, mens annonseinntektene i stor grad beholdes fordi det er nok plass i de tre avisene. Opplagsinntektene per avis vil også kunne være noe større med tre dager enn seks dager.

Det er også flere tredagersaviser som har god økonomi og holder så høy kvalitet at de vinner pris i hytt og vær. På Jæren er noen av landets mest lønnsomme aviser, mens både Hallingdølen og Hordaland innimellom lager så høy kvalitet at prisdiplomene fyller opp redaksjonsveggene. Det er ikke gitt at avisene hadde klart det med flere sider som  måtte fylles hver uke.

Oversikten over de minste og mest utsatte seksdagersavisene viser at både Finnmark, Sørlandet og Telemark har små dagsaviser. I Telemark er tre av landets minste dagsaviser, i tillegg til den harde aviskonkurransen mellom Varden og Telemarksavisa om å være fylkesavisen.

Her er seksdagersavisene med minst opplag, og som dermed vil kunne være kandidater til redusert frekvens:

Finnmark Dagblad,          25000    6868

Folkebladet                       21000    6800

Gjengangeren                   16000    6500

Lofotposten                      22000    6100

Finnmarken                       19000    6177

Lindesnes                           16000    6100

Farsunds avis                     12000    5800

Altaposten                       13000        4270

Telen                                  11000          4700

 

I tillegg er det tre femdagersaviser med færre enn 6000 i opplag:

Sunnhordaland                                22000    5200

Porsgrunn dagblad                         15000    4300

Rjukan Arbeiderblad                       4000      2235

 

Det er ti tredagersaviser med et opplag på over 6000:

Jærbladet                          36000                  13300

Østlandets blad                24000                  11900

Hallingdølen                      18000                  9500

Hordaland                         23000                  8800

Dalane Tidende                19000                  8100

Indre Akershus blad         19000                  7900

Stjørdalens blad                23000                  7200

Ringsaker blad                  22000                  6600

Fosnafolket                       18000                  6700

Bygdeposten                     18000                  6400

Grimstad adressetidene 18000                   6200

 

Norsk satsing på betalt innhold, mobil, web-tv og stordatasatsing vekker oppsikt

Norske medieaktører er blitt gjengangere på de store internasjonale konferansene om digital utvikling og medieutvikling. Ingen andre land er så tungt representert med foredrag på den store konferansen til International News Media Association (INMA) i Berlin de siste to dagene, og det var også flere norske bidrag på den store konferansen som Wan-Ifra (The World Association of Newspapers and News Publishers) også arrangerte i Berlin tidligere i måneden (ja, det er mange konferanser som slår hverandre litt ihjel).

Fædrelandsvennen er en gjenganger på konferanser om betalingsmodeller fordi det er en interessant modell med interessante resultater, og her forteller nyhetsredaktør Christian Stavik også om det som ikke gikk helt som planlagt.

VGs Jo Christian Oterhals fortalte hvordan VGTV ble størst på web-tv med, blant annet med sterk satsing på live-dekning. VG er nesten standard-foredragsholdere på slike seminarer, enten det er på nett, annonsevekst, mobil, web-tv osv.

Dagbladet henter halvparten av de digitale brukerne på mobil, og Henning Feltstykket imponerte flere på twitter med tall som viste høy inntjening og respons på mobile kampanjer.

Schibsteds nye topp Frode Eilertsen fikk mye oppmerksomhet for sin presentasjon av konsernets bruk og planlagte bruk av stordata, et svært trendy tema. Schibsted står fram som et av de selskapene som har kommet lengst på dette området, og ansetter mange analysefolk om dagen. Utsagnet om at hvorfor ser alle nyhetsnettsteder ut som de er laget på wordpress, er også et av de som står igjen digitalt fra denne konferansen.

Her er en annen fersk artikkel fra USA Niemannslab som skriver om analysesatsingen til Schibsted. 

Her er forøvrig en fersk analyse på hvordan selskaper kan  bruke Big Data, fra Forbes og den kan lastes ned.

Min etterfølger i Drammens Tidende, Håkon Borud, fortalte også om erfaringene med TB+ og DT+, betalingsmodellen som Tønsberg blad og Drammens Tidende startet opp i juni 2012. Jeg har ikke sett noe referat fra det.

Ellers er det norske selskapet Cxense også tilstede på INMA, Wan-Ifra og andre konferanser som foredragsholdere eller sponsor. Det er et spennende selskap som gir medieselskapene helt nye analyseverktøy for å studere brukerne sine.

Et par andre saker fra konferansen som kan være interessante for flere:

New York times er et globalt forbilde på betalt digitalt innhold, og har noen interessante erfaringer etter to år.

Danske Ekstrabladet har endt opp med en freemium-modell, hvor det meste er gratis og noe tas betalt for. Ikke ulikt andre tabloide aviser som er digitalt ledende i Norden. Både VG og Aftenbladet har tilsvarende løsninger, i likhet med Dagbladet.no.

Axel Springer-konsernet deler sine erfaringer med å satse på betalt digitalt innhold: 

  • Økonomisk begrunnelse
  • Innholdet har en verdi som det må betales for.
  • Markedet er klar for det.

Franske Le Monde påstår de har hentet flere yngre lesere med et digitalt abonnement enn de hadde før. En av diskusjonene rundt betalt digitalt innhold er om man mister de unge leserne. Men i dette tilfellet er det yngre lesere digitalt enn papirabonnement. Og det er noe annet.

Dette er kanskje ikke det mest presise referatet, siden jeg bare har fulgt det indirekte gjennom referater og sosiale medier. Men det gir et lite innblikk i det som skjer, og viser at det er mye spennende digital utvikling i norske medier og selskap.

 

NRKs digitale valg går ikke dit.no

I dagene etter at NRK gjorde det klart at den går ut av samarbeidet om en landsdekkende trafikkportalen dit.no, så har det oppstått en debatt om det er politiske årsaker eller mediestrategiske årsaker. Jeg kjenner ikke fasiten, men det er mange gode grunner til å droppe prosjektet for NRK.

Politisk er det gode grunner for å droppe det.

Motstanden mot planene er store, og det er et politisk ønske hos flertallet å begrense en utvidelse av NRKs aktiviteter.  Det spekuleres i om det bare er politiske grunner fra NRK, men uansett hvilken betydning dette har hatt så er den vanskelig å overse. 

Mediestrategisk er det flere grunner som peker i samme retning:

– NRK har andre langt mer påkrevde strategiske utfordringer midt i kjernen.

  • NRKs sterke stilling innen tv og radio er presset av mediemangfoldet og tidskonkurransen. Den digitale posisjonen er svakere enn den analoge, tiltross for en kraftig vekst i flere år. Posisjonen blant de ungre er svakere enn hos de eldre. Posisjonen med web-tv er svakere enn tradisjonell TV. NRK står heller ikke så sterkt når det gjelder distriktsnyheter, og spesielt digitalt er det langt igjen til den sterke stillingen mange lokalaviser har digitalt.
  • NRK har mer enn nok tunge utviklingsløp å ta tak på mange områder på alle de nevnte områdene overfor. I tillegg kommer mobil-utviklingen, som krever enda større digital utvikling for å sikre at innholdet fungerer like godt mobilt på egne apper eller med responsive webløsninger. NRK har også satset tungt på en livedekning av nyheter, det såkalte nyhetssenteret. Og legg til den krevende diskusjonen om digitaleringen av radio osv. Listen er lang og lengre enn dette.
  • Og ikke er det en utvikling å i å få hele det enorme mediehuset til å jobbe samlet flermedialt.  Der har NRK organisert seg på nytt (hvor jeg var en av søkerne, bare så det er sagt), og som alle eksperter påpeker så er de kulturelle og organisatoriske utfordringene større en

– NRK gir en egen begrunnelse på at det vil være krevende å levere en god løsning med de forventningene som ligger der i dag. Det har skjedd mye mens NRK har utredet og ikke minst ventet på en godkjennelse fra Medietilsynet. I dag tar vi det som en selvfølge at løsninger av denne typen er mobiltiltpassede, stedstilpassede, og med sanntidsinfo, kjenner oss igjen og bruksvanene våre, og i tillegg gir oss kjøpsmuligheter. Det har gjort det hele endel mer komplekst.

– I denne perioden har de største trafikkaktørene skapt sine egne gode app-tjenester og webløsninger, og som også har kjøpsmuligheter som det vil være vanskelig for dit.no å inkludere. Alle som bruker NSB og som er litt digitale, bruker nå NSB-appen og mange kjøper billetter direkte. Ruter har sin egen tjeneste for Stor-Oslo, Skyss har en løsning for Bergens-området, i Stavanger er det allerede en tjeneste, osv. Dette er stort sett kjente og innarbeidede aktører i sine lokalmiljøer, og det er ikke sikkert at det er så mange igjen som da vil gå til dit.no når den eventuelt kommer.

NRK skapte Yr.no, som ble en dundrende suksess, og som er en viktig delforklaring på NRKs sterke digitale vekst. Det er lett å tro at det er et ønske om å skape flere slike suksesser. Men det er ingen garanti for at slike tjenester nødvendigvis blir populære. NRK har også skapt ut.no med turistforeningen, som jeg har til gode å høre noen brukertall fra. Jeg tror vi hadde hørt det hvis den også hadde tatt av. Det er et bra tilbud, bevares, men slik løp tar også mye fokus og ressurser fra annen digital utvikling.

En løsning for trafikkportalen, som også er konkurransemessig akseptabel,t er et åpent API som alle aktører kunne brukt, og som lokalaviser kunne lagt inn på sine sider eller som andre aktører kunne utnyttet mer eller mindre kommersielt. Slik mange aktører bruker yr.no sine værdata. Det vil bli tyngre for Vegvesenet og Ruter å lage og lansere en slik løsning uten drahjelp fra NRK, men det bør lages fordi det er en riktig digital utvikling med tilgjengeliggjøring av mer eller mindre offentlige data, og åpner for at tjenesten kan nå alle og skape ny innovasjon.

Det kan godt hende NRK-samarbeidet med dit.no ville blitt en slik løsning også. Men det er som sagt mange gode grunner til at NRK ikke skal bruke sine ressurser nå på å utvikle den.

Digital journalist-overvåking er blitt det nye hete temaet

SIkkerhet og overvåking av journalister har blitt et av de heteste temaene på ulike mediekonferanser, og det var en interessant sesjon på den store amerikanske  ONA13 lørdag som kunne følges også av oss som ikke var i Atlanta. Her er livedekning fra arrangementet. Debatten viste hvordan Snowden-saken har vist hvor mye overvåking som nå skjer, og hvordan dette har begrenset mediene.

På få måneder har dette blitt svært aktuelt også i Norge, spesielt med avsløringene av hvordan all digital kommunikasjon blir overvåket. Men også fordi vi ser hvordan dette følges opp mot medier, spesielt i USA og UK. Det er også avdekket at Etterretningsbataljonen har hatt mapper på ni norske journalister.

Litt på fleip, og litt på alvor, er det også verd å nevne at vi også fått en justisminister som bare for en måned siden ville brenne og boikotte aviser som har var blitt irritert på.  Selv om det ikke skal tolkes inn i hva han vil gjøre som justisminister, så har han som stortingspolitiker vist at han både er lettantennelig og villig til å gå til et så ytterliggående skritt som å boikotte en avis av årsaker de færreste egentlig forstår. Selvsagt er det ingen grunn til å tro at dette medfører innskrenkninger for mediene, men det er greit å ha i bakhodet at endringer kan skje raskt – slik vi har sett det i USA og England og sikkert mange andre land.

Snowden-saken har virkelig gjort spørsmålet aktuelt  i land som vi liker å sammenligne oss med, mens pressens rettigheter tradisjonelt har vært et tema i mer repressive stater. Ikke minst overvåkingen og etterforskningen av journalister i USA, samt den kampanjen som skjer i UK mot The Guardian og anholdelsen av partneren til den journalisten som har stått i spissen for å avsløre overvåkingen.

Her er også et blogginnlegg fra i dag av en gravejournalist gjennom tre tiår som skriver om sin bekymring overvåkingen, og at det ikke lenger ser ut til å være mulig å beskytte sine kilder. Han har et interessant tilbakeblikk på Jason Bourne-filmen fra 2007, som gikk i reprise på norsk tv for et par dager siden, hvor en journalist fra The Guardian faktisk blir overvåket av NSA og senere drept av en snikoperasjon til CIA.

Overvåking og sikkerhet var også et tema på World Editors Forum sin årlige «International newsroom summit». Her er en god gjennomgang av rådene til Alan Pearce på hvordan journalister kan opptre tryggere for å sikre kilder i digital kommunikasjon fra Sarah Marshall i Journalism,co.uk. Pearce har skrevet en bok om emnet. 

Her er en ukegammel rapport om effektene av overvåking av journalister, fra Tow center for digital journalis,

Her er også en oversikt over noen aktuelle kilder og twitter-meldinger om temaet, jeg ikke har kontrollsjekket dem altfor mye.

Dette var også et tema på Skup-konferansen i mars, uten at jeg har funnet noe godt digitalt derfra (send meg gjerne et tips), og blir sikkert tatt opp senere. 

Ellers er det verd å nevne min kollega Lars Johnsen fra Drammens Tidende, som tok opp denne problemstillingen med overvåking da Amedia bestemte seg for å bruke Google som epostleverandør i våres. Snowden-avsløringene viste tydelig at dette berører all digital kommunikasjon, og ikke bare Google, men det var framsynt sett.

Og her er en fersk oppfordring fra Commite to protect journalism om solidaritet med alle som blir overvåket på noe vis.

Og her er en sak fra Journalisten om støtte fra nordiske redaktører til Guardian for dekning av Snowden-saken.

Og her fant jeg også en guide til kryptering for journalister, av noen som kaller seg Freedom of the Press foundation (ikke konfirmert hva det er for noe)

 

 

Når det digitale innholdet får større verdi enn papir – men nyheter selger ikke

Financial Times er større i digitalt salg enn papirabonnenter, og har nå flere journalister enn noensinne.

Avisen mener det digitale innholdet nå har større verdi enn papiravisen, ifølge livereferat og bloggposter fra  det som virker som en interessant konferanse fra Digital Editors Network onsdag 16. oktober i hovedkvarteret til News UK.

Her er noen av punktene som kan være verd å ta med seg:

  • The Times forsvarer sin harde betalingsløsning, tross anklager om at den digitale avisen er langt mindre synlig enn før innholdet ble tilgjengelig bare for betalende lesere.
  • Mediehuset har en halv million betalende lesere, mens de før hadde 20 millioner brukere på åpent nettsted. Men ifølge avisen tjente de mer på betalløsningen etter 15 måneders drift.
  • Nyheter selger ikke digitalt abonnement, men er viktig for å få leserne til å komme tilbake til nyhetsstedet. Derimot selger god journalistikk og kommentarer, samt tilleggsprodukter som skoleguider osv.
  • Innlogging fra leserne er helt sentralt for å ha bedre dialog med leserne, og kunne tilpasse produktet og spisse reklame.
  • Og som det alltid blir sagt ved slike anledninger: Kulturen er en større utfordring enn teknologien, det tar tid for redaksjonen å tenke flermedialt med digital publisering i tillegg til den daglige avisen.
  • Som det ble kjent i forrige uke, så kutter Fincial Times ned på papirutgaven, og lager bare en enkelt internasjonal utgave framover, mot mange i dag. Det skal gi enda mer digitalt fokus. Og den blir på en rygg, slik norske Bergens Tidende også begynte med onsdag denne uka.

Det var vel noen av punktene som berørte betalt digitalt innhold, så vidt jeg kan se. Mer i lenkene nedenfor.

Kilder:  Her er et bra livereferat fra ustoppelige Sarah Marshall i Journalism.co.uk

Her er Pressgazette sin oppsummering

Her er mediabloggeren Martin Belams oppsummering av Financial Times-foredraget.  .og her blogger han om The Times sine erfaringer.

 

 

Bergens Tidende startet med betalt digitalt innhold

bloggbilde bt+

skyggen av at Erna Solberg ble statsminister startet Bergens Tidende idag med betalt digitalt innhold på nettsiden bt.no, samt en endring i abonnementsordningen som gjør at eavisen er inkludert i den vanlige prisen. 

Det er mest å regne som en pluss-modell hvor mye av innholdet på nettsiden i utgangspunktet er åpent for alle, men hvor noe av innholdet er for betalende lesere. Det er et naturlig valg for slike aviser som flere andre aviser allerede har innført. Aftenbladet.no innførte den før sommeren, og Drammens Tidende innførte den for halvannet år siden. I sommer endret også Tønsberg Blad sin modell, slik at abonnentene fikk alt det digitale innholdet inkludert i prisen og ikke måtte betale ekstra.

Den skiller seg fra Fædrelandsvennen sin modell fra halvannet år siden ved at langt mer av innholdet på nettavisen er åpent for alle, og ved at det finnes et eget og billigere digitalt abonnement.

For BT, som er i en hard konkurranse på digitale nyheter med BA.no, så er dette en naturlig modell. BA-redaktør Anders Nyland hadde garantert ønsket seg en modell hvor enda mer av BT-forsiden var reservert betalende lesere, for han hadde det gitt en mulighet til å vokse enda mer.

Erfaringene til DT og Tønsberg Blad og Glomdølen og andre aviser med denne modellen er at den ikke svekker den digitale posisjonen, både DT og Glomdølen har hatt en liten vekst i totale brukere i året etter innføringen viser de siste tallene fra Forbruker &Media-undersøkelsen som kom i september.

Til gjengjeld har ikke denne modellen ført til like stor effekt på å bremse papiropplagsfallet som det Fædrelandsvennen har hatt med sin store omlegging. (Får ikke lenket til fvn.no sin sak om dette, fordi den ligger bak betalingsløsning). Men til gjengjeld har Fævennen og andre aviser med omfattende betalingsløsninger tapt omlag 20 prosent av sine digitale lesere.

Valget av løsning viser dermed at BT ikke vil tape den digitale posisjonen i Bergen, og ikke vil tape terreng til BA. Så blir det spennende å se på utviklingen til BT, og ikke minst om de vil lansere nye produkter og retninger når kundegrunnlaget for betalt digitalt journalistikk øker.

Her skriver BTs sjefredaktør Gard Steiro om omleggingen, både den digitale modellen og avisdesignet som sikkert også denne gangen gir avisen fine priser. Og her er han i nettmøte i dag.

 

Det digitale valget av Aftenpostens nye sjefredaktør

 

Topplisten over de mest besøkte nettstedene i Norge sist uke, TNS Gallup

 

Aftenposten hentet VGs digitalredaktør Espen Egil Hansen som ny sjefredaktør.Det er mange gode grunner til det, men den viktigste er selvsagt at Aftenpostens største utfordring framover er å ha en like sentral posisjon digitalt som på papir.

For mens Aftenposten er landets største abonnementsavis, og også går forbi VG som landets mest leste avis, så er mediehuset i en helt annen situasjon digitalt.  Som topplisten til TNS gallup viser, så er Aftenposten åttendevalget av norske nettsteder forrige uke. Ap.no har en fjerdedel av VG.no sine lesere, og under halvparten av Dagbladet.no. De siste tallene fra Forbruker&Media gir omtrent det samme størrelsesforholdet og posisjon til Aftenposten, selv om lesertallene for alle mediene der er større.

Her er Aftenposten.no sitt intervju med sin nye sjef. 

Nå skal man ikke jage lesere for enhver pris, men i en stadig mer digitalisert medieverden så betyr den digitale posisjon mye – både for hvor posisjonen hos leserne men ikke minst i annonsemarkedet. Annonsemarkedet kjøper både i bulk, men betaler mye for posisjon. Tradisjonelt har det vært ekstra betalt for å kjøpe annonser i den sterkeste posisjonen. Aftenpostens relative svake digitale posisjon gjør det vanskelig å se at mediehuset kan bevare sin sterke posisjon digitalt. Mens de fleste lokal- og regionsaviser har en svært sterk stilling lokalt, og kan bli lest av en tredel av befolkningen i utgiverkommunen, så står Aftenposten altså et stykke ned på listen og har færre lesere enn relativt mye mindre redaksjoner som Nettavisen og Startsiden.

De mange sterke konkurrentene gjør det også krevende for Aftenposten å lage betalingsløsninger som er særlig omfattende, fordi det er mange konkurrenter som dekker det samme nyhetsbildet. Det gir også et svakere utgangspunkt enn VG.no og Aftenposten har på papir for å lansere tilleggsprodukter.

Til nå har Aftenposten klart seg bra med en god papiravis med store annonseinntekter og avgrenset opplagsfall. Men det er ikke sikkert framtidsutsiktene er sikret like godt. Derfor blir det avgjørende for Aftenposten å få en sterkere digital posisjon eller gjøre andre grep som sikrer posisjon og innflytelsen.

Dermed har landets to største aviser hentet sine ferske sjefer fra samme suksessfylte nettavis, VG nett. For Torry Pedersen kom tilbake til VG som sjefredaktør etter å ha vært sjef på VG nett mens nettstedet vokste seg til å bli en av verdens beste nettaviser målt etter alle suksesskriterier. Dette har fortsatt med Espen Egil, blant annet med den fantastiske veksten i mobil og Web-TV.

P.S: Jeg har sittet i styret til Norsk redaktørforening med Espen Egil Hansen fra 2011 til 2013, og blant annet vært i programkomiteen med ha,. Da er jeg selvsagt litt inhabil, siden han er en kjernekar.

 

Okei, da er jeg igang med ny blogg

Jeg har startet denne bloggen for å skrive litt om flermedial utvikling og digitalisering. Det gir mer rom enn de 140 tegnene på twitter osv. Siden jeg sluttet som ansvarlig redaktør i Drammens Tidende i august 2013 ønsker jeg å ha en blogg for å favne endel av de digitale spørsmålene jeg jobbet med, og den medieinteressen jeg har.

I høst vil denne bloggen bli preget av at jeg jobber for Institutt for Journalistikk for å lage kurs og et dypdykk i betalt digitalt innhold. Jeg studerer også strategisk forretningsutvikling og innovasjon på BIs Masterprogram, og det kan nok også prege bloggen litt. Samt det som ellers følger med medieinteressen.