Kategoriarkiv: Ukategorisert

45 mediebedrifter fikk siste nytt om erfaringene med betalt digitalt innhold

21. januar var over 115 deltakere fra 45 mediebedrifter og medieorganisasjoner samlet i VG-auditoriet for å presentert erfaringene med betalt digitalt innhold i Norge. Seminaret var arrangert av medienes Stup-ordning, Institutt for journalistikk og Mediebedriftenes landsforening.

Det er stup-ordningen som har arrangert og betalt for de seminarene jeg har holdt i Oslo, Bergen, Stavanger og Bodø, og som også kommer i Molde onsdag 29. januar.

Her er presentasjonen jeg holdt på seminaret.

<iframe src=»http://www.slideshare.net/geirbore/slideshelf» width=»615px» height=»470px» frameborder=»0″ marginwidth=»0″ marginheight=»0″ scrolling=»no» style=»border:none;» allowfullscreen webkitallowfullscreen mozallowfullscreen></iframe>

 

Det ble et godt seminar i beste norske dele-ånd hvor mange mediebedrifter delte sine erfaringer.

Analysesjef Ragnhild Olsen fortalte om Amedia sine erfaringer med seks aviser som har betalingsløsninger, inkludert min tidligere avis Drammens Tidende hvor vi startet juni 2012 uka etter at Tønsberg blad startet den tilsvarende pluss-modellen. Det er allerede blitt lenge siden. De seks avisene har omtrent 30000 innloggede brukere i måneden fra en abonnentsgruppe på 150000 i de seks avisene.

Aftenpostens analysesjef Kristina Stamnes delte Aftenpostens ferske erfaringer fra de som den første store avisen startet med metermodellen for under to måneder siden.

Avisen har til nå fått omlag 90000 registrerte digitale brukere, og omtrent halvparten er innlogget daglig. Det er litt mer enn forventet da de startet opp.

Avisen hadde lært mye av andres erfaringer, fra betalingsløsningen som Fædrelandsvennen utviklet for Schibsted til metermodellen til New York Times, analysedelen til Financial Times, Helsinki Sanomat sin metermodellen, søsteravisen Svenska Dagbladet og Hamburger Abendblatt. Sistnevnte innførte blant annet begrepet fuck you-perioden om den første tunge tre månedene hvor mange ikke-abonnenter var kritiske til en betalingsløsning, men så gikk det bedre og det kom en ketsjup-effekt. Men i Norge møtte Aftenposten lite kritikk, mest sannsynlig fordi mange andre aviser har gått foran.

Espen Olsen Langfeldt presenterte VG.no sine erfaringer med det digitale abonnementet VG+. Det er en av de få rendyrkede digitale betalingsavisene, og har stødig bygd seg opp mange abonnenter de siste årene. Det siste året har de fått flere rene digitale abonnenter enn mange mellomstore norske aviser som Drammens Tidende og Fædrelandsvennen, men så er da prisen også en fjerdedel.

 

 

Betalt digitalt – BT går litt på vannet

Bergens Tidende melder at avisen har klart å kombinere en foreløpig stopp i opplagsfallet med en digitalvekst etter innføring av betalingsløsningen i oktober.

Det er interessant fordi det til nå har vært et valg når man har valgt å innføre betalingsløsninger på innholdet. mellom å miste avislesere eller å miste digitale brukere. BT kan være den første avisen som klarer å kombinere begge målene. Og det er litt som å gå på vannet i medielandskapet, selv om det er vanskelig å trekke en konklusjon etter tre måneder og en hektisk salgsinnsats.

For dette har vært resultatet til nå:

  • Enten så lukker man hele eller mesteparten av nettsiden. Resultatet kan føre til at opplagsfallet stopper opp, men til gjengjeld så mister man digitale brukere. Fædrelandsvennen og Haugesunds avis er de to største avisene som har lukket omlag totredjedeler av innholdet med en betalingsløsning som gjør at abonnenter og andre betalende får tilgang. Dette har redusert antall daglige brukere med omlag en tredel. Sandefjords blad er den eneste dagsavisen som har krevd betaling for alt innholdet. Avisen tapte omlag 45 prosent av antall daglige brukere etter oppstarten for et år siden. Jeg har ikke sett tall for opplagsutviklingen. Hallingdølen og Saltenposten er to tredagersaviser som har gjort det samme, og med omlag det samme fallet i antall daglige brukere. Hallingdølen har reist verdens rund som pioneravis på området, med sitt fine ordspill på konseptet Ål incusive (siden de har redaksjonen i Ål.

 

  •  Flere aviser har klart å beholde sin digitale posisjon etter innføring av betalt digitalt innhold, men uten å stoppe opplagsfallet. Drammens Tidende, Tønsberg Blad er to større lokalaviser og Glåmdølen en litt mindre lokalavis fra 2012. Regionsavisene Stavanger Aftenblad kom på i mai. Felles for disse er at opplagsfallet har fortsatt, selv om Aftenbladet i høst meldte om en forbedring.

 

  • Bildet ser ikke helt ulikt ut i andre land, selv om det er få som er så åpne om tallene som norske medier.

Derfor er det interessant hvis BT nå klarer å beholde digitalvekst med en stans i opplagsfallet. Det skyldes heller ikke billigsalg, fordi det er ikke inkludert oppstartsabonnentene som i praksis fikk det gratis en periode sent i høst.

Jeg har ikke sett BTs egne analyser, men det kan være flere grunner til at avisen har nådd målet etter den første oppstatsperioden:

  • Ekstra salgsinnsats i kjølvannet av en stor oppstartskampanje.
  • Bygge på erfaringene fra de andre Scibsted-avisene. Fædrelandsvennen var blant de første, og har lært mye av hvordan de ulike komponentene skal settes sammen både med teknologi, markedsføring og dialog med leserne. Schibsted har en av de bedre betalingsløsningene SPid, og har fått en bra pakke for å følge opp abonnentene.
  • Innholdet er selvsagt helt grunnleggende. BT kan ha et mer profilert og kjent innhold som er attraktivt for lesere utenfor det vanlige nedslagsfeltet. Avisen har mer tydelige stemmer og er mer priset for innholdet enn både Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.

Hvis BTs opplagseffekt holder seg, så vil det være en stor motivasjon for de som prøver ut betalingssløsninger, også utenfor det norske mediemarkedet. Erfaringene til nå har vært såpass blandet i alle marked at et norsk «case» som forener digitalvekst og opplagseffekt vil vekke oppsikt.

Det blir også interessant når opplagstallene for 2013 kommer om en måned å se hvordan langstidseffekten av Fædrelandsvennens betalingsinnføring våren 2012 slår ut på det første helåret med opplag.

Mer om de norske og internasjonale erfaringene med betalt digitalt innhold på et eget seminar  21. januar i Oslo. Arrangeres av Stup-ordningen, som administreres av mediebedriftenes landsforening og Norsk journalistlag. Jeg har  vært engasjert av Institutt for journalistikk i høst for å arrangere slike kurs.

69 påmelde hittil, så det er fremdeles noen plasser igjen i VG-auditoriet.

Leserdialog – gode erfaringer fra lokalavisene

Aftenposten vil besøke 250 husstander for å komme i dialog med leserne, og det er et fornuftig grep fordi dialog med leserne blir mer og mer avgjørende. Selv om avisen har hauger av fokusgrupper og leserpaneler og spørreundersøkelser, så er det alltid bra å komme ut og snakke ordentlig med engasjerte lesere.

Dette er gjort av flere lokale mediehus tidligere, men god suksess. Avisa Nordland har fått internasjonale priser i unge lesere-konkurranser for sin dialog med lesere fra 20 til 40 år det siste året. Konklusjonen til Avisa Nordland var at det viktigste for å ha et godt forhold til sine unge lesere er nettopp å ha en aktiv dialog med dem. Det er viktigere enn mye annet som også man kan tenke seg er viktig for å tiltrekke seg unge lesere.

Jeg var med på et tilsvarende løp med Drammens Tidende våren 2012, da besøkte vi 70 husstander i de fire store kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier. Da var det mer generelt mot alle avisleserne, og ikke bare de unge. Dette var en del av vår satsing på dialog med leserne, fordi det er viktig å snakke direkte med dem i tillegg til de som nås digitalt på direkte kanaler og sosiale medier.

Her er en bloggpost som oppsummerer erfaringene med dialog fra over ett år tilbake i den daværende redaktørbloggen i DT

Opplands arbeiderblad har også et bra prosjekt hvor redaktøren og andre ansatte ringer abonnenter som har sagt opp for å få innspill, skriver Journalisten.

 

 

Trafikkmaskinen du ikke vil miste, høy kvalitet på betalt digitalt, og andre interessante digitale bidrag i uke 1

Her er en interessant grafikk som viser hvor viktig en enkeltmedarbeider kan være for driften av et nettsted. Amerikanske mediesuksessen Gawker lever bra på å finne annet innhold og spre det på sosiale medier gjennom å velge riktige saker og presentere dem riktig. Neetzan Zimmerman heter den store helten her, og nå slutter han og dermed forsvinner 10-15 millioner sidevisninger per dag. Her er arbeidsmåten presentert av Wall street journal.

Selv om utslagene er ekstreme i dette tilfellet, så bekrefter dette verdien av god frontredigering. De som er interessert i dette temaet kan melde seg på frontsjefkurset jeg arrangerer for Institutt for journalistikk i mars.

Betalt digitalt innhold krever mer kvalitet

Leserne vil i større grad ha kvalitetsjournalistikk når det betales for nettnyheter enn åpne nyheter, er den litt tabloide oppsummeringen i Klassekampen av erfaringene til Bergens Tidende. Avisen startet med betalt digitalt innhold i oktober, og adm. dir Andreas Torsheim sier at leserne vil betale for mange dype saker. Det viser mest-lest listene for det betalte innholdet.

Dette er i tråd med erfaringene fra endel andre medier, og er strengt tatt ikke veldig merkelig siden det i stor grad er allerede betalende papirabonnenter som har skaffet seg digital tilgang til innholdet som det kreves betaling for.

Det blir også mer om erfaringene fra betalt innhold i norske og utenlandske medier på seminaret som jeg er med å arrangere for Stup, Institutt for journalistikk og Mediebedriftenes Landsforening 21. januar. Påmelding her.

NYtimes presenterer sine beste digitalreportasjer fra året som gikk.

Når vi først snakker kvalitet på betalt digitalt innhold, så er denne oversikten over 20 digitale reportasjer i NYTimes imponerende. Mer enn konkurrentene tilsammen, sier noen kommentarer på twitter.  

 

Sosiale medier: Face taper ansikt hos de unge

Denne har nok flere fått med seg, men her er lenken til studien som viser at Facebook mister posisjonen hos de unge brukerne. Nå er det mange som sliter med å nå de unge, men det stemmer bra med tenåringserfaringene i eget hus. Idrettslaget som posterer på facebook lykkes bedre med å nå fedrene enn idrettsungdommene fordi de ikke er så ofte på FB.

 

Reklame forkledd som reportasje

The Guardian skriver om utvikling av native advertising, som er det engelske begrepet på reklame som skal se ut som redaksjonelt innhold. Dette finnes på de fleste nettsteder, forskjellen er hvor tydelig det er markert at det er annonser gjennom stikkord og fonter/farger som skiller seg fra det andre innholdet. Her er praksis svært ulikt hos ulike medier i ulike land. I Norge er det et krav i Vær Varsom-plakaten og tekstreklameplakaten at det skal skille seg ut, og det er utledet av dette at det skal være merket som annonse, og skille seg med font og design. Grensene er nok litt variable.

Men det er verd å merke seg at på den andre siden av kjølen har Schibstedt lansert mobilnyhetsstedet Omni.se, som tjener penger på slik redaksjonelt utseende reklame som ikke er merket med annonser. Nettstedet vant priser omtrent før det var lansert, men ville altså gått på en smell i norske Pressens faglige utvalg hvis noen hadde klaget dem inn her.

Hvorfor nyheter er den beste måten å treffe annonsemarkedet på

Mens annonsørene løper etter nye markedsføringsformer, så viser denne artikkelen hvorfor nyheter fortsetter å være en så god arene å annonsere på. Ad-age skribenten anbefaler annonsørene å bruke mer penger på digitale nyheter.

Digital kompetanse for journalister: Ti innspill for å starte året bra.

Journalism .co.uk har laget en interessant liste med råd for å fornye og rydde opp i den digitale kunnskapen.

 

Digi-trender: PC holder stand.

Hvor Ipad og andre tablets ikke kommer til å overta for PC med det første, selv om det selges utrolig mange av dem.

 McKinsey har laget sin oversikt over ti it-trender for tiåret som kommer. Årsskifter er full av slike, men disse folka har jo litt oversikt så det er greit å kikke på hvis man har tid til det. 

 

 

Noe trist og noen gode råd i årets siste uke

Okei, fortsetter for tredje uke med en oversikt over den siste ukens digitale lenker jeg har festet meg med, og som det er greit å ta vare på og videreformidle på denne bloggen.

Den triste oversikten først: 71 journalister drept på jobb i 2013. Men det er 20 prosent færre enn året før, men mer enn dobbelt så mange er kidnappet, viser rapporten fra Reporters without borders. Syria, Somalia og Pakistan er de verste landene. Men så følger to nye land: India og Filippinene. Hmm.

Og når vi først er på det problematiske: 211 journalister er fengslet, viser en annen rapport. Litt bedre enn i 2012, men det nest verste året på 2000-tallet. Det er noen forbedringer i verstingland som Tyrkia og Iran, hvor tallene er lavere for i år. Mens Kina ligger stabilt på det samme nivået.

Ikke så viktig, men likefullt noen bransjer som gikk på en nedtur i 2013:

På et helt annet nivå, men også en utfordring for mediebransjen, er den økonomiske utsikten for trykte medier. Siden 2005 har tallet på trykte annonseinntekter for mediebransjen blitt redusert med 30 milliarder dollar i USA, og er redusert med 60 prosent, ifølge denne artikkelen som ser på medieutfordringene for 2014 i et amerikansk perspektiv. Det sier noe om utfordringene for avis- og magasinbransjen, og trykte medier er blitt en nisje for annonseindustrien.

En annen viktig utfordring som trekkes fram i artikkelen er betalingsløsningene som popper opp i USA som i Norge. For selv om de på enkelte områder virker etter hensikten, så gjør de det vanskeligere for bransjen å tiltrekke seg nye brukere. De fleste betalingsløsningene har som funksjon at de konverterer eksisterende betalende lesere til digitale formater. Det er viktig nok i seg selv, men dette er en aldersgruppe som vokser.

Bloggen er død, men formatet lever videre. Blogging er for 40-åringer med barn, og for dagens unge er det like naturlig å blogge som å kjøpe en CD, skriver denne bloggeren i 40-årene med barn på Niemanns lab. Men han mener bloggtanken er utviklet videre i nye formater, som de mange sosiale medietjenestene hvor det deles bilder og lenker og synspunkter.

Et pussig fenomen i 2013 er hvordan den hotte innholdsleverandøren Demand media vokste på å levere billig laget innhold tilpasset folks søkevaner, og deretter døde da Google endret på sine søkealgoritmer slik at slike innholdsfabrikker ikke nådde så høyt opp i søkene. Saken er kort oppsummert i bloggen til Adam Tinworth.

På vei opp:

Personalisering av mediene er sett på som neste skritt for nyhetsmedier, slik vi lesere forlengst er vant til fra Facebook og Google og Netflix mm. New York Times sin Open-blogg skriver om arbeidet med å få ferdig neste versjon av sin nettavis med personalifisering. Dette er andre bloggpost om emnet.

Journalister som klarer seg uten medier, men som går direkte til leserne. Denne utviklingen har forsterket seg, ifølge eksperter som er greit oppsummert i denne bloggen.

 

Gode råd f

Financial Times ti beste råd for sosiale medier. FT.com har nådd en million følgere på twitter, og det gjør at mediehusets råd for bruk av sosiale medier har en viss tyngde.

Her er ti andre engelske råd for hvordan journalister kan forberede seg til et nytt år i juletiden, fra de flinke folka i Journalism.co.uk. Det kan vel gjelde flere enn journalister, som å sikre personlige data i dataskyer og oppdatere personlige profiler, og friske opp digitale ferdigheter. Lykke til, enten dette skjer før eller etter nyttårsforsetten om å trene mer.

 

En hard debatt

Tyskerne har hatt en stor debatt om pornostreaming etter at mange tusen fikk et brev i posten fra et advokatfirma som hadde identifisert datamaskinene deres for å ha streamet porno fra et nettsted som viste materiale uten opphavsrett. Både identifiseringen av ip-adresser og kravet i seg selv skapte debatt. Men nå har domstolen i Køln stoppet kravene. Selv om det er ulovlig å laste ned opphavsrettslig materiale, så er det ikke nødvendigvis ulovlig å se på det i en streamet versjon, er konklusjonen.

 

Noen digitale førjulspakker

Okei, uke to i forsøket på å samle noen interessante lenker og debatter den siste uken. Den publiseres på juleaften, men er egentlig samlet sammen fredag og mandag. God jul.

Aftenposten har utviklet seg spennende digitalt i høst før og etter lanseringen av betalløsningen. Her er dagens bidrag til multimediapakker: Amagasinets reportasje fra Kronprins Haakons tur til Afrika. Det skjer endel med langformat og multimediapakker, og jeg syns Aftenposten har laget flere gode pakker. Afghanistan-pakka tidlig i høst er et annet eksempel. Her syns jeg for eksempel NRK kunne hatt endel å lære, med tanke på mulighetene det mediehuset har.

Men jeg stusser litt på at dette formatet ikke har noen utgang med innspill til andre gode saker fra A-magasinet. Det er «dead end» rent klikkmessig, jeg kunne tenkt meg å lest flere gode reportasjer når jeg først var i dette moduset.

Her er et annet blad som satser mye på litt annerledes fortellergrep. Eirik Urke er fotografen i Teknisk Ukeblad som har laget en fin billedpresentasjon av vår viktigste inntektskilde og største teknologiske prosjekt – livet på oljeplattform. Den er fortalt gjennom betabloggen til bladet, en fin oppfinnelse sikkert inspirert av den svært gode bloggen NRK Beta.

Her er en tre uker gammel sak fra Beta på noe av det samme som de to første lenkene, hvordan NRK kan formidle sine dybdereportasjer.

Medium er et nettmagasin som tester ut nye fortellermaler digitalt, her med en sak om musikkstreaming og hva det kunne vært. 

Her er forøvrig en oversikt fra noen engelsktalende medieledere på de viktigste digitale historiene i 2013, fra Journalism UK

 

Betalt innhold

Fremium-modellen er den som gir størst økonomisk uttelling for inntekt fra apper, viser denne oversikten som Mashable publiserte fredag.

Slik gikk det med de svenske nettavisene som har innført betalingsmodeller, viser en oversikt fra svenske Medievärlden. Omtrent som i Norge, ser det ut til. Men det skal jeg gå mer i detalj på i seminaret 21. januar i Oslo om erfaringene med betalt digitalt innhold.

Hva er livet etter innføring av betalt innhold? spør American Journalism review. Artikkelen stiller blant annet kritiske spørsmål til den harde betalingsmodellen som mange amerikanske og noen noen norske medier har innført, fordi det er så få mennesker innenfor betalingsløsningen at det er vanskelig å hente ut andre inntekter.

Sosiale medier

Delingen på facebook har gitt grunnlag for en ganske tydelig utvikling av journalistikk og nettsteder basert på deling av saker og mer trigget innhold og titler. Upworthy og Buzzfeed er de to mest markante, og denne analysen viser tydelig hvorfor: De slår alle andre medier ned i støvlene på Facebook

Markedsføringsreportasjer

I reklame- og PR-verden så er begreper som brandet content, content marketing og native advertising de virkelig store summeordene om dagen. Det handler stort sett om hvordan selskapene kan markedsføre seg gjennom reportasjelignende innhold formidlet på egne og andre kanaler. Litt ut fra erkjennelsen om at det er blitt så mye reklame at virkemidlene slår hverandre ihjel, og at man ønsker å bruke lesergrepene som fungerer i reportasjeformatene. Det er en stor diskusjon som ikke tas nå. Men her er en sak som heller litt kaldt vann i iveren. For er det virkelig slik at disse markedsføringsartiklene virker stort. Ikke følge denne oversikten fra Adweek, som viser til en analyse av spredningen til store amerikanske kampanjer.

Når vi først er på kritiske blikk på markedsføring, så skriver CNN Money om hvordan deler av medieindustrien er bygd på falskneri når det gjelder nettbruk av reklame.

 

Glasskulebidrag

Maria Garcia, en profilert medierådgiver som blant annet har hjulpet Aftenposten, har sine syv optimistiske spådommer for hvorfor det blir et bra år for mediene: Stikkord: Nye aviser oppstår, masse action i mobil, de unge hekter seg på nyhetsforbruket, multimediajournalistikken og datadrevet storytelling etablerer seg. Ganske opplagte ting, men greit utvalg.

Nieman journalism lab har publisert hele 24 bidrag om journalistikk inn i 2014. I meste laget å ta inn over seg, og jeg har ikke rukket å se hva som er interessant ut over selvfølgeligheter av det. Men et bidrag som virker interessant, er denne oppfordringen til mediene om å hive seg i gang med personaliserte nyheter siden det vokser opp en generasjon som har fått det siden sine første digitale opplevelser med spill, filmer og annet digitalt innhold fra barnehagealder.

Journalistikk

For de med sikkerhetsnoia: Slik kan journalister kryptere eposten sin, fra Poynter-instituttet i USA. 

Og for de med alvorlig noia: Slik vil de største mediene rapportere apocalypsen, i Buzzfeeds hysteriske parodi.

 

 

Fredag 13. posten – nette ting fra uke 50 2013

Okei, dette er en ren stjæling av making waves-bloggen sin gode vane med ukesoppsummering på deres interessefelt.  Men det er nå engang slik at det i løpet av en uke dukker opp en haug med interessante artikler og nyheter som det er greit å ha samlet et sted, så dette er en slags redigert og publisert bokmerkeliste for den siste uka.

  • Denne uka startet for alvor et av de spennende journalistiske prosjektene de siste månedene: Daily Mirrors digitale satsing med nye grafiske framstillinger av sakene, Ampp3d. Det har vært en debatt i Norge om presentasjon av digitale nyheter (skal komme tilbake til den), og jeg syns dette tiltaket med Martin Belam i spissen er spennende.  Hvis du leser bloggen hans, så forklarer han navnevalget (det må trikses litt for å finne gode og ledige url-er).
  • Forbes har laget en liste ved årsskiftet (som nesten alle andre) over fem selskap som gjør medieforbruket litt smartere dette året. Ampp3d er ikke med der, de startet jo nå, men blant annet er Circa med, et amerikansk selskap som gjør litt spennende nye ting i mobil nyhetsrapportering. Blant annet oppdateres man automatisk på det som er nytt i en sak siden sist.
  • Digital visualisering er en av de store medietrendene, og her kommer The Atlantic med en inspirerende og interessant oversikt over de viktigste økonomiske nyhetssakene i år fortalt med gode grafer.
  • Desembers store interndebatt i mediebransjen er NRKs digitaltsatsing. Forrige uke gikk Aftenpostens nye redaktør Espen Egil Hansen ut i Dagens Næringsliv og sa at NRKs ekspansive satsing var en utfordring for de kommersielle aktørene fordi den lå så tett opptil VG-nett og Aftenposten.no. Denne uken kom Olav Anders Øvrebø, med en litt mindre prangende redaktørtittel for VoxPublica, med et innspill at NRKs nettsatsing burde vært mer preget av kvalitetssaker og mindre preget av å få flest mulig klikk og brukere. NRKs nettsjef Sindre Østgård svarer i et innlegg at det vil NRK gjerne, og i en påfølgende twitterdebatt antyder han at NRK kanskje vil se på en funksjon hvor de kan speile annet innhold på en god måte – kanskje slik sol.no gjør i dag. (Disclaimer: Jeg har sittet i redaktørforeningen styre med Espen Egil Hansen, og har tidligere vært søker på digitaljobb i NRK, så jeg er litt inhabel og får heller utdype denne debatten ved en annen anledning)

 

  • Fikk sosiale medier for mye oppmerksomhet i valgkampen, spurte smarte Ida Aalen i en kronikk i DN tidligere i høst, og denne uka har hun lagt den ut digitalt på sin egen blogg. Det er selvsagt ikke noe ja og nei svar, og Aalen er god og nyansert på at det ikke var så mange som fulgte tett, og at det nok også på det politiske området så lar vi oss påvirke av vennene våre like mye som autoriteter, men at det har en to-stegs funksjon som gir det noe mer innflytelse enn de rene tallene.

 

Betalt digitalt innhold

  • Betalt digitalt innhold er en av årets store medietrender, og jeg er nok litt nerdede på dette i høst siden jeg har vært engasjert av Institutt for journalistikk for å lage dypdykk på dette området. Her er en studie som er aktuell i debatten om det er digitale annonseinntekter eller digitale brukerinntekter som er viktigst for mediebransjen framover. Den viser at enkelte aviser og magasiner faktisk har økt annonseinntektene etter overgang til betalt digitalt innhold. Det er nok ingen enkel debatt dette, men på samme måte som betalingsløsninger ikke kan redde mediebransjen så er det nok heller ikke så svart-hvitt som at betalt digitalt innhold ødelegger muligheten for å hente digitale annonseinntekter.
  • Norske Cxense seiler opp som et av de mest interessante norske leverandørene på medieområdet når det gjelder software og annonseløsninger, og markedsfører seg tungt med bigdata-løsninger.  Blant annet gir de medieselskapene mulighetene til å gi leserne innhold og annonser basert på tidligere bruk, og dermed interesseområder. Det er startet av tidligere Fast-grunder John Markus Lervik (som forøvrig er i en rettsak om sitt gamle selskap Fast for tiden, men det er en helt annen sak). Denne uken gikk også Haugesund avis forsiktig i gang med deres verktøy for å gi leserne en mer personifisert digitale utgave. Selskapet har også kjøpt danske Emediate, som er den største aktøren på dette markedet i Norden.

Ellers:

  • Avisa Nordland ble frikjent for ærekrenkelser i andre rettsrunde etter å ha tapt i første i den såkalte kirurgisaken. Lagmannsretten kom til en annen konklusjon enn tingretten i en av de større medierettssakene i år. Dermed fortsetter statistikken som sier at det skal svært mye til før medier blir dømt i Norge. De aller fleste saker ender med frikjennelser.

I Rogaland blir (nesten) alle nettaviser med betalt innhold

Nord-Jæren kan få verdens største konsentrasjon av nettaviser med betalingsløsninger for innholdet.

I dag har jeg holdt foredrag om erfaringene med betalt digitalt innhold, og med tilhørere fra de fleste lokale mediehus viser det seg nå at Rogaland, og spesielt Nord-Jæren, får en konsentrasjon av betalingsløsninger jeg ikke har hørt om noen andre steder i verden.

I januar vil omtrent alle lokalavisene ha innført en betalingsløsning for sitt digitale innhold, for da kommer Rogalands avis med sin løsning. Først ute var Stavanger Aftenblad, som før sommeren innførte sin betalingsmodell som den andre av Schibsteds norske aviser. Før sommeren kom også Haugesunds Avis, den nest største dagsavisen i fylket med sin løsning som kan minne mye om Fædrelandsvennens betalingskonsept. I høst har Nordsjø medier innført betalingsopplegg for flere av sine lokalaviser.

Først ute var Gjesdalsbuen, som gjorde dette samtidig som avisen gikk fra å lage to utgaver i uka til en større utgave og samtidig krevde abonnement fra alle digitale brukere. I november fulgte Jærbladet etter, og de andre avisene tilknyttet Jærbladet skal følge etter.

Og når Rogalands Avis gjør store endringer med å gå fra seks til tre aviser i uka, og innføre betalt innhold, så har vel omtrent rubb og stubb på Nord-Jæren innført dette.

Den eneste lokale større mediebedriften uten betalingsløsning blir da NRK Rogaland. Nå er ikke NRK Rogaland noen stor aktør på lokale nettnyheter, og Aftenbladet har valgt en såpass fleksibel løsning at det neppe vil skyve mye trafikk fra seg.

For Aftenbladet er det heller ikke den lokale konkurransen som er størst, men kampen om å være største nettaktør i området opp mot vg.no, facebook og i en viss grad finn.no.

Men på de lokale nyhetene, så kan vi dermed for første gang få en situasjon hvor alle lokale innholdsaktører, med da unntak av NRK Rogaland, har betaling på deler eller hele av nettsiden.

Det blir spennende å se om dette endrer leservanene og bruken. Og det kan gi grunnlag for diskusjonen om hvor tydelig NRK skal være i sin satsing på lokale nettnyheter i konkurranse med lokale mediehus som innfører betalingstjenester på deler eller hele innholdet.

Slik kan nettaviser med betalingsmodeller unngå lesertap

Aftenposten har liten grunn til å frykte tap av lesere når den største norske abonnementsavisen innfører en betalingsløsning på nettsiden i dag mandag 25. november, og innfører en rekke nye produkter.

Erfaringene fra de andre norske, og endel utenlandske aviser, viser at det er mulig å balansere mellom å nå så mange som mulig og samtidig ha saker på siden forbehold betalende lesere.

Aftenposten har studert dette nøye, og har med utgangspunkt i en relativt solid posisjon i Stor-Oslo, garantert valgt å gi brukerne såpass mange saker i uken at det ikke skader trafikken. Aftenposten er den første storavisen i Norge med en såkalt meter-modell som gir brukerne et visst antall saker i uken før det kreves abonnement eller betaling. Aftenposten har valgt åtte saker. New York Times er forbildet på denne modellen, og har fått mange gode tall fordi selskapet nå kan selge abonnement globalt. Det er en noe mer krevende øvelse på norsk.

Så lenge nok av nettforsiden er åpen, så går ikke netttrafikken ned og mobiltrafikken fortsetter å vokse. I dag kunne BTs adm.dir Andreas Torsheim legge fram brukertall som viser en bra høst for bt.no i en twittermelding etter at nettsiden innførte en såkalt freemium-modell.

BT har valgt omtrent samme løsning og samme miks av åpent og betalt innhold på fronten som Aftenbladet i mai, og som blant annet Drammens Tidende og Tønsberg Blad innførte for halvannet år siden. Ingen av disse har mistet digital posisjon, viser egne tall og tns-topplisten. Men Lars Helle i Aftenbladet varslet på konferansen Digital Winners for tre uker siden at de ville prøve seg opp mot 50 prosent betalingsinnhold, og kanskje er det en liten tendens til at det går litt ned for Aftenbladet med desktoptrafikken de siste ukene. Men det kan også være tilfeldige svingninger.

Og for VG+ og Dagbladet pluss, hvor enda mindre er betalt, så er det ikke noe begrensnings for å vokse digitalt mens det etablerer nye kjøpsløsninger som ihvertfall for VG gir et nytt produkt med inntekter å snakke om.

Derimot er det flere aviser som har innført langt «hardere» betalingsløsninger, med litt hardere landinger: Hallingdølen var tidlig ute og lukket alt, i likhet med Saltenposten, Kommunal Rapport og tidlig i år kom den første dagsavisen med Sandefjords blad.

Fedrelandsvennen  var den første store dagsavis som lukket omlag 70 prosent av forsiden for abonnenter for halvannnet år siden. Haugesunds avis fulgte etter med en lignende løsning før sommeren. Begge disse avisene har som ventet mistet endel av brukerne, anslagsvis 25-30 prosent. Og Sandefjords blad mistet omtrent 45 prosent med sin totale betalingsmodell. Det er også signaler på at det særlig er de yngre leserne som forsvinner, siden de i utgangspunktet har en færre andel abonnenter sammenlignet med høyere aldersgrupper. For mindre lokalaviser med en langt svakere digital posisjon har ikke konsekvensene vært så store, selv om også Hallingdølen har tapt omtrent det samme antall brukere.

Til gjengjeld ser det ut til at de mediehusene som lukker 70 prosent eller mer av forsiden også får bedre uttelling med å hindre frafall av abonnenter. Alle tre avisene har rapportert om en klar bedring av abonnementsutviklingen, selv om ingen har holdt på lenge nok til å få det bekreftet av offisielle abonnementstall.

For mediehusene som har låst mindre enn halvparten av forsiden for betalt innhold, så er det vanskeligere å registrere noen endringer i abonnementsutviklingen hittil.

Det er heller ikke rapport om større tap av annonsekroner. Det kan blant annet skyldes at mange nettaviser har et overskudd av sidevisninger, og at det er gjort en jobb med å beholde de annonsørene som gir mest penger i kassen. Mange annonser på nettaviser er bulk-levering som ikke alltid gir så store inntekter.

Så er det selvsagt mange andre forhold som spiller inn. Det er klare forskjeller mellom nettaviser på hvor godt man klarer å få leserne inn på betalt innhold.Her spiller flere forhold inn:

  • Konkurransesituasjon
  • Kvalitet på innhold og presentasjon
  • Teknologiske løsninger
  • Dialogen med brukerne inn.

Men det er en større diskusjon som får følge senere.

Dette er forhold som vil bli belyst i en seminarserie som Stup og Institutt for journalistikk arrangerer framover. Jeg skal holde seminarer i Bergen tirsdag 26. november, Stavanger 3. desember, Bodø 5. desember og et større dypdykk i Oslo 21. januar. Det er også mulig det blir flere seminarer i andre byer hvis det er interesse for det. 

Her er påmelding til seminarene: 

 

 

 

 

 

Her er de fem norske nominerte til nordisk datajournalistikkpris

Prisen for beste datajournalistikk i Norden deles ut neste uke i forbindelse med en større konferanse om emnet i Stockholm i slutten av neste uke.

Fem norske mediehus er blant de 12 nominerte, ifølge denne bloggen av svenske Ulrika Hedman, som tar doktorgrad på medier og vel sitter i juryen.

I klassen for undersøkende datadrevet journalistikk er

I klassen for digital historiefortelling var det tre norske bidrag

  • Bergens Tidende er nominert for historien om Janne, den sterke historien som beveget så utrolig mange, og som også var spennende presentert.
  • Sunnmørsposten for  Rush i Ålesund, hvor avisen har gjort en digital versjon av den gamle klassikeren med å sjekke hvilke framkomstmidler som er raskest i rushtiden.
  • Trønder-Avisa er nominert med et for meg ukjent bidrag: Felttoget, som går gjennom et stykke krigshistorie gjennom nye digitale grep.

Det var også en klasse for datadrevne applikasjoner, uten norske bidrag i finalen.

Når de nominerte ble plukket ut fra 25 bidrag, så er kanskje ikke konkurransen den aller tøffeste. Men flere av disse bidragene vil uansett være høyt på listen til alle som tenker seg godt om, selv om det kanskje er noen sterke kandidater som gjerne kunne vært med. Men det er en annen diskusjon, som heller får komme senere.